English startpage

Startside

Hva vi vil

Miljø og aktivitets-muligheter

Søk/skap jobb hos oss

Flytt til oss

Ditt boligsøk

Jomfruland Vel

Skåtøy Vel

Tåtøy Vel

Gumøy Vel

Andre lag/ foreninger/ aktiviteter

Linker

Kontakt oss via epost

ble i året 1400 skrevet Thotkøy. I 1577 ble navnet endret til Thottøen, men allerede i 1585 ble det endret igjen til Tottønn. 80 år etter ble det gjort nok en endring i dette navnet, nå var det Taadøen.

Navnet Tåtøy har trolig sin opprinnelse fra Tokevatn i Drangedal. Elven derifra skal ha hett Totka. Straks den renner i sjøen støter den mot øya Tåtøy, derfor navnet Thotkøi ...

Historie

Hus og bosetting

Bortleie av hustomter og bebyggelse av disse, og den «store» innflyttingen til Tåtøy er ikke gammel. Den begynt først for ca 140 år siden, etter at Tåtøy var kjøpt av brødrene Ole & Ole Bjørn Thoresen i 1864. Den gang var det, foruten gårdens hus, bare huset til Tåtøybrygga - «Bratt» - og et lite hus - «Stranden» - ved Mannoddbrygga der fergen nå kjører inn, det var 2 hus på Steinsund, 2 hus i Orbukten bak Tåtøy - altså 6 hus til sammen.

Henrich Tønder

Henrich Tønder var kjøpmann og stadshauptmann i Kragerø, landskrigskommisær i Kristiansand distrikt og bodde i Kragerø og visstnok mest på Tåtøy. I 1814 ble han valgt som stortingsmann fra Kragerø og Risør.

Han ble eneeier av halve Tåtøy og senere hele. Han var gift med datteren av Kragerøs rikeste mann og han la ned betydelige pengebeløp på Tåtøy. Han bygde på husene og anla en praktfull hage på eiendommen sin, Tåtøy Vestre, her levde de et herskapelig patrisierliv! Nå begynner eiendommen Tåtøy Vestre sin glansperiode, han innredet en praktful dansesal, dekorerte værelsene og fylte dem med skjønne møbler og kunstgjenstander.

I 1823 tok Tønder initiativ til å opprette en hjelpe- og understøttelseskasse for trengende sjøfolk i deres etterlatte i Sannidal og Kregerø. Thønder var med og bestemte fargene på det norske flagget.

J. C. Heuch (1794- 1843)

overtok Tåtøy etter Tønder. Da han døde var hans kone eier av Tåtøy frem til sin død i 1863. Heuch-familien var den største reder familien i Kragerø tolldistrikt i 1842 -1854.

I 1865 solgte Heuchslekten Tåtøy på tvangsauksjon til brødrene Thorsen fra Drangedal. Storhetstiden var over. Brødrene, som var bønder, delte Tåtøy mellom seg. Den vestre delen ble utskilt og fikk bruksnavnet Tåtøy. Vestre Orebukta, som var et småbruk, var tidligere skilt ut.

Hverken Tønder eller Heuch satte bort hustomter.

Tåtøy Vestre er i dag et feriested.

Turistforeningen i Kragerø har arrangert rusleturer på Tåtøy hvor man har fått muligheten til en omvisning på gården, Tåtøy Vestre, det er en fantastisk flott gård.

Tåtøy østre

Ole Thorsen overtok Tåtøy Østre da det var skylddeling av Tåtøy i 1864. Han testamenterte gården til sin brorsønn Peder Halvorsen i 1903. Gården ble solgt i 1917 til Søstrand og Co som igjen solgte gården til Jørgen Lier. I 1934 ble gården solgt til agronom Alf E. Vold som fikk lov til å ta navnet Tåtøy. Han kjøpte tilbake Steinsund som var blitt utskilt fra gården. Han dyrket opp en del nedlagt innmark og plantet flere hundre forskjellige frukttrær. Alf Tåtøys etterkommere bor fortsatt på gården. Huset og tunet er et vakkert syn.

Skolen på Tåtøy

Tåtøy, Furuholmen og Kirkeholmen tilhører samme skolekrets. For mange år siden var både Morholmen, Rekvik, Lindvik, Sundene og Rørvik inn under samme skolekrets. Det ble sagt at elever som bodde i Rørvik skulle gå på Tåtøy skole dersom kuene beitet opp til huset deres. Skolegrensa var «Så langt en ku kunne beite»!

Tåtøy skole var i noen år en av de største skolene i kommunen, i år 1900 var det faktisk 168 elever på Tåtøy skole.

I 1994 var det 20 elever på Tåtøy og i år 2005 er det 29, så skolen på Tåtøy har økning i elevtallet. I 2009 vil det være 35 elever ved skolen.

Ikke før i 1982 fikk Tåtøy skole egen gymsal. Da sto Tåtøy grendehus ferdig. Det var stort for skolebarna og øybefolkningen forøvrig. Grendehuset er satt opp med et stort tilskudd fra Norsk Tipping!

Det er et flott miljø på skolen og mange aktiviteter er knyttet opp i mot skolen, f.eks Tåtøy barnegruppe, Tåtøy revygruppe,17 mai feiring, revyfremvisninger, Velforeningens sommer-danser, karneval, loppemarkeder mm på skole området. Så skolen er et «knutepunkt» for øybefolkningen.

Erik Werenskiold

(1855 - 1938)

Tåtøy var et av Erik Werenskiolds faste tilholdsteder i Kragerø. Han malte sagbruket på Tåtøy i tåke og dis, og han malte gjetergutter og jenter i hverdagsklær på saftiggrønne jorder.

Werenskiold var gift med Sofie Thomesen, datter av Thomes Thomesen, skipsreder og konsul, og eier av gården Frøvik i Kjølebrønd.

Werenskiold ønsket å illustrere folkeeventyrene og det fikk han! Werenskiold «skapte» det første norske trollet. Teodor Kittelsen overtok ideen, og det var ingen tvil om hvem som visste best hvordan beboerne i berget det blå så ut!